Barnas hageselskap

Lag vår i høst

Mon, 10 Oct 2011 23:18:30 +0200

Mange av de tidligste blomstene i vårhagen vokser fram fra løker eller knoller. Men skal det bli blomster til våren, må løkene legges nå.
Å legge løk om høsten er noe mange gjør. Grunnen til at løkene må legges nå, er fordi de trenger vinterens kulde for å kunne blomstre.
Hvis du vil lage din egen vårblomstring er det ikke vanskelig å få til:
Spør foreldrene dine om du får velge noen egne løkpakker i hagesenteret. Det fins masse fint, vårblomster kommer i nesten alle regnbuens farger.
Grav et eller flere passe store hull, hvor mange kommer an på hvor mange løk du har.
Hullene skal graves så dype som tre–fire ganger høyden på hver enkelt løk.
Legg gjerne litt grus i bunnen av hullet, løkene liker ikke å blir våte på bena.
Plasser løkene så tett som det står på hver enkelt pakke, eller tettere, ofte blir det faktisk finere.
Når alle løkene er lagt, graves jorda tilbake og trykkes lett sammen.
Merk stedet med en merkelapp, så vet du hvor du skal titte etter løkspirene til våren.
Småblomstrede vårblomster som krokus, blåstjerner og snøklokker kan godt graves ned i plenen, mens de med større blomster bør graves ned i et blomsterbed.
De vanligste vårblomstene heter for eksempel krokus, tulipaner, påskeliljer, pinseliljer, blåstjerne, snøkokker og vinterblom.

Fargelegg gulrota

Mon, 3 Oct 2011 22:45:21 +0200

At gulrota også finnes i andre farger er litt gøy. Kanskje du til våren vil prøvde deg på å dyrke røtter med an annen farge enn oransje? Og dersom du vil ha fargerike røtter allerede nå, kan du gjøre oppgaven under. Klikk på gulrot.pdf, skriv ut og finn fram fargeblyanter. Lykke til!

Oransje vitaminbombe

Sat, 1 Oct 2011 12:45:04 +0200

At gulrot er sunt er noe de fleste vet, men at den egentlig var lilla, er ukjent for mange.
Gulrot er en toårig plante som tilhører skjermplantefamilien, blomstene kommer i en skjerm og er små og hvite. Den spislige delen, pålerota som dannes det første året, er egentlig bare et sted der planta lagrer sukker. Sukkeret er energi som planta bruker til å lage blomsterstengel og frø det andre året.
Den sterke oransje fargen til gulrota, slik vi kjenner den i dag, kommer fra et stoff som heter betakaroten. I kroppen gjøres betakarotenet om til A-vitamin. A-vitamin kalles "øyets vitamin" og gir blant annet godt syn, men også glatt hud og sunn og normal beinbygning.
For 2000 år siden dyrket man ikke gulrot på grunn av vitaminene, men på grunn av fargen. Vitaminer visste de gamle araberne lite om, det var den flotte fiolette fargen som interesserte dem. De senere åra har det kommet frø til gulrøtter i andre farger enn oransje, fargeutvalget er særlig godt hvis du skal så gulrøtter. I frøhyllene kan du finne lilla gulrot, slik de dyrket i starten, men også helt gult og til og med helt hvite røtter fins, i tillegg til de vanlige. Men de vi kaller "vanlige" dukket faktisk ikke opp før på 1800-tallet.

Lær deg fuglenes navn

Mon, 26 Sep 2011 16:56:58 +0200

Snart er det tid for å starte mating av småfugler, så nå gjelder det å være forberedt. Spør om dere kan kjøpe en enkel bok om fugler, det er spennende å se om du kan finne ut hva de forskjellige heter når de kommer på besøk.
Gir du mat til fuglene hvert år, blir det fler og fler fra år til år, du kan fort telle ti ulike arter på fuglemateren i løpet av vinteren. Småfugl du kan forvente å se kan være; gråspurv, pilfink, grønnfink, kjøttmeis, blåmeis, skjære, stillits og spettmeis. Bor du i nærheten av skog dukker det gjerne opp en flaggspett og et ekorn også i løpet av vinteren.
Husk at når du først har begynt å gi mat til fuglene om høsten, må du holde på helt til våren kommer. De lærer seg raskt hvor det er matservering og vil forvente å finne mat der hver dag.

Hvorfor skifter trærne farge om høsten?

Mon, 19 Sep 2011 16:54:24 +0200

Om høsten, når det blir kjørligere i lufta og nettene blir lengre, begynner trærne å forberede seg på den kommende vinteren.
I grønne blad fins et stoff som heter klorofyll. Dette stoffet er med på å gjøre sollys om til sukker, som er nyttig for plantene. Før bladene slippes om høsten samler trærne inn alt dette nyttige klorofyllet og lagrer det til neste vår. Når det grønne er borte ser vi røde og gule farger i stedet. De fargene vi kaller høstfarger er i bladene også på våren og sommeren, men vises først når det grønne klorofyllet blir borte. Når alt det grønne er borte, faller bladene av. Når bladene er borte trenger ikke trærne vann og de kan hvile trygt gjennom vinteren. Når våren kommer med varmere dager og kortere netter, vekkes trærne til live igjen.

Trykk på høstblader.pdf – skriv ut og fargelegg fargerike høstblader.